Mediedekningen i Gaza

Det rapporteres om en sterkt økende humanitær krise i Gaza etter Israels bombing og påfølgende bakkeinvasjon av det palestinske området. Men rapportene kommer ikke fra internasjonal presse. De er nemlig utestengt fra det okkuperte området, av okkupasjonsmakten. Tilbake står sivilbefolkningen, palestinske journalister og et par norske leger.

Uavhengige rapporter?
En av mange viktige regler det internasjonale samfunnet er enige om i krig, er at journalister skal ha fritt leide i konfliktområder, og ha mulighet til å dekke situasjonen fritt og uavhengig. Dette prinsippet har vært under sterkt press i mange store konflikter i hele mediehistorien. Rudyard Kipling har sagt at "sannheten er krigens første offer", og det ser vi stadig. Det har for eksempel vært en klar tendens mot at amerikansk og delvis internasjonal presse har blitt en del av USAs propagandaapparat i konflikter der USA har vært involvert. Da USA angrep Irak etter deres invasjon av Kuwait i 1991, fulgte CNN med på lasset som eneste fjernsynskanal med tilgang til USAs frontlinjer. CNN meldte om presisjonsbombing og amerikanske seire, akkurat slik Pentagon ønsket - og debatten kom i ettertid.

Israels mediestrategi?
Med krigen mot terror etter 11. september 2001 har pressens frihet i konflikter blitt snevret ytterligere inn som følge av frykt og patriotisme. Journalister opplever at militære myndigheter gir klar beskjed om at de "enten er mot oss, eller for oss". (Dette meldte riktignok tidligere landslagstrener Åge Hareide til et samlet norsk pressekorps før bortekampen mot Italia i 2004 også, men det var tross alt bare fotball).

Nå er befolkningen på Gaza-stripen i en situasjon der de ikke selv bestemmer hvem som kan komme inn og ut av området, det har bare okkupasjonsmakten Israel, med sine murer, piggtrådsperringer, grensevakter og soldater, kontroll over. Og i god tid før de første bombene over Gaza hadde Israel sperret Gaza inne, og det internasjonale samfunn, inkludert journalister og helsearbeidere, ute. Tilsynelatende en brutalt genial mediestrategi for en okkupasjonsmakt. Tilbake står bare det mange vil hevde er svært partiske palestinske journalister, og hva slags troverdighet har deres rapporter?

Så dukket to norske leger opp i mediebildet. Erik Fosse og Mads Gilbert hadde, ved hjelp av norsk UD, klart å snike seg inn som helsearbeidere til et sykehus i Gaza før grensene stengte helt. Nå sier de at deres viktigste oppgave, trolig viktigere enn å redde liv på opersjonsbordet, er å rapportere til internasjnale medier. Med disse rapportene sprekker nemlig Israels mediestrategi for krigen.

Vær varsom?
Et annet journalistisk prinsipp som utfordres ved grusomheter og humanitære katastrofer, er selve "Vær varsom"-prinsippet. Stavanger Aftenblad har valgt å forlate sine vanlige etiske retningslinjer for publisering av bilder, og har som eneste norske medium denne uka trykket et stort (2 sider) bilde av en død jente, drept i et bombeangrep i Gaza. Ansiktet er tydelig, og jenta er trolig fullt identifiserbar. Dette har skapt debatt, og Stavanger Aftenblad forsvarer valget sitt ved å vise til andre viktige bilder som har fortalt den brutale sannheten i krig.

Noen ganger er det kanskje ikke nok å være varsom. Av og til må vi tåle at ubehaget følger med sannheten.